Nordlys har nylig publisert en reportasje fra Senja som tydelig illustrerer hva som skjer når det legges til rette for lovlig snøscooterkjøring:
Aktiviteten flytter inn i organiserte rammer, lokale møteplasser styrkes, og flere opplever at det blir lettere å være ute i naturen uten å havne i gråsoner.
Samtidig viser artikkelen et sterkt engasjement mot forslaget om å skjerpe strafferammen for motorferdsel i utmark til fengsel i inntil to år.
Nordlys-reportasjen er lagt til Rossfjord-området, der scooter-kafé på Grønjord fungerer som et samlingspunkt rundt løypa over Lenvikhalvøya. Det beskrives som en «hyllest til scooterløypa», men også som en arena for å diskutere utfordringer og regelverk.
Poenget er tydelig: Dette miljøet ønsker regulering og tydelige rammer, men reagerer kraftig på kriminalisering og en straffetrussel de opplever som uforholdsmessig.
«Et før og etter» – når løypa kommer
Flere i reportasjen omtaler løypa som et reelt vendepunkt. Den er i underkant av fire mil lang, men med tilknytningsløyper kan man koble sammen betydelig lengre traséer.
Løypa er ikke bare for scooterfolket; den brukes også av skiløpere, fatbikere, folk på truger og hundekjørere. Det er etablert en forutsigbar ferdselsåre, som gjør at flere kan ferdes i samme område – på en mer strukturert måte.
Nordlys løfter også fram distriktsperspektivet og bolyst i reportasjen. Flere peker på at løypenett og tilrettelegging kan gjøre det mer attraktivt å bo i regionen. Scooter-kaféen gir inntekter til bygdelaget, og familier beskriver scootertur som en sosial familieaktivitet: kaffe på fjellet, bål og felles opplevelser.
En av de intervjuede sier det slik: Med løypa «slipper vi å være kriminelle» – et uttrykk som oppsummerer den praktiske betydningen av lovlige tilbud.
Støtter regler – ikke fengsel
I artikkelen kommer det frem at mange ikke bestrider at ulovlig kjøring er uønsket, og at regelbrudd må få konsekvenser. Flere sier at bøter kan være rimelig. Det de reagerer på, er forslaget om fengsel i inntil to år for motorferdsel i utmark.
Tidligere leder i Midt-Troms Motorferdselforening peker på at dette «strider mot folks rettsoppfatning».
Budskapet fra miljøet som beskrives i Nordlys er konsistent:
Myndighetene bør prioritere mer tilrettelegging og sammenhengende løyper fremfor å møte bredden av brukere med en straffetrussel som oppleves ute av proporsjon.
For NBAS er Senja-eksempelet relevant fordi det viser en pragmatisk vei ut av en fastlåst debatt. Lovlige løyper kanaliserer ferdsel og gjør det enklere å håndheve regelverket målrettet. Tilrettelegging skaper legitimitet, fordi brukerne opplever at regelverket også gir reelle muligheter for lovlig aktivitet. Og en uforholdsmessig straffetrussel kan svekke tillit og øke konfliktnivået, uten nødvendigvis å gi bedre etterlevelse.
NBAS har også sendt inn høringssvar angående forslaget om økte strafferammer, og mener forslaget må trekkes tilbake.