Har lagt frem et nytt og bedre Motorferdsellovforslag

FrP og Ap har nå lagt fram et forslag til ny motorferdsellov som er vesentlig bedre enn utkastet fra Klima- og miljødepartementet. NBAS har hatt konstruktivt samarbeidet med Snøscooterklubbens Fellesråd, som har fått gjennomslag på mange viktige områder.

 

– Dette forslaget tar oss flere skritt fremover, og ikke bakover, slik departementets forslag ville gjort, sier SKFR-leder Stig Vikan.

 

– Jeg vil berømme Snøscooterklubbenes Fellesråd i arbeidet med å lage nytt og bedre lovforslag. De har kommet med konstruktive innspill og vi har hatt gode samtaler gjennom prosessen, sier Bengt Rune Strifeldt, finnmarkspolitikeren som betegnes som mannen bak det nye lovutkastet.

Etter at Klima- og miljødepartementet la frem sitt revidert forslag til ny Motorferdsellov like før påsken, har det vært høyt aktivitetsnivå i mange organisasjoner og politiske partier som mente dette forslaget ikke svarte til forventingene.

 

Alle som er opptatt av snøscooterløyper rev seg i håret etter departementets opprinnelige forslag, som ville bety ekstremt byråkrati, stor innflytelse for Statsforvalteren og enorm kommunal ressursbruk ved etablering av nye løyper.

 

Mer kommunevennlig

– Forslaget som nå er lagt frem er vesentlig bedre enn det siste reviderte utkastet fra Klima- og miljødepartementet. Forslaget vårt går på flere viktige punkter i en mer praktisk og mer kommunevennlig retning, sier Bengt Rune Strifeldt (FrP).

 

Ikke helt i mål

– Vi får nå en ny Motorferdsellov som er betydelig bedre enn Arbeiderpartiets opprinnelige forslag til Stortinget. Loven er flyttet mange skritt i riktig retning, selv om vi ikke mener at vi er helt i mål. Samtidig gir en ny og modernisert lov et langt bedre utgangspunkt for videre forbedringer enn å fortsette å lappe på dagens gamle og utdaterte regelverk, sier han.

 

Strifeldt blir av de fleste beskrevet som «arkitekten» bak lovforslaget til de to partiene. NBAS har hatt jevnlig kontakt med Strifeldt mens denne prosessen har foregått. Det har vært stor spenning i forhold til hva utfallet ville bli.

 

– Mange fryktet det verste etter departementets begredelige forslag, som ville satt saken vår mange år tilbake i tid, sier Stig Vikan i SKFR.

 

Viktig endring

Det viktigste i det nye forslaget er at kommunene fortsatt kan fastsette snøscooterløyper i forskrift. Dermed unngår man å låse alle nye løyper til et tungt og byråkratisk planregime etter plan- og bygningsloven. Det gir kommunene større fleksibilitet og et mer brukbart verktøy i praksis.

 

Strifeldt tok altså tidlig føringen for utkast til et nytt og bedre lovforslag, som nå er presentert i samarbeid med Arbeiderpartiet. Alt tyder på at dette forslaget vil gå gjennom i Stortinget 8. juni.

 

NBAS var i vår høring svært skeptisk til Motorferdsellovutvalgets opprinnelige forslag, som ville betydd svært omfattende og kostnadskrevende prosesser for kommunene.

 

Statsforvalterens innsigelsesrett reduseres

– Nye løyper vil kreve mindre utredninger enn forespeilet, og det er bare den økte påvirkningen løypa medfører som må utredes. Kommunen kan også etablere alternativ trasé – uten utredning – dersom en løype må stenges på grunn av reindrift eller andre naturgitte forhold. Statsforvalterens innsigelsesrett reduseres betraktelig og de som er berettiget til å komme med innsigelser begrenses, sier Strifeldt.

 

– Med dette flertallet i Stortinget flyttes beslutningsmyndighet fra Statsforvalter til kommunen. Det forenkler kommunens arbeid med at eksisterende løyper er å anse som ferdig utredet og kan tas med i det nye systemet uten ytterligere utredning, sier Strifeldt.

 

 

Viktige endringer i loven:

 

• Snøscooterløyper blir lettere å etablere enn i departementets opprinnelige forslag fra 27. mars. KLD la opp til at nye løyper skulle fastsettes i reguleringsplan etter plan- og bygningsloven, mens FrP/Ap åpner for at kommunen kan velge forskrift etter § 26 som alternativ til arealplan.

 

• Kommunene får større fleksibilitet. FrP/Ap-forslaget lar kommunen velge mellom forskrift og kommuneplan/reguleringsplan for løyper og andre motorferdselsarealer.

 

• Lokalt selvstyre er løftet tydeligere inn i loven. I FrP/Ap-forslaget står det både i formålsbestemmelsen og i retningslinjene for avgjørelser at det skal legges vekt på lokalt selvstyre. Det er en tydelig forbedring sett opp mot KLDs mer plan- og kontrollpregede linje.

 

• Bruk av snøscooter til fritidsbolig får en klarere og mer romslig ordning. FrP/Ap åpner for at kommunen kan gi tillatelse til både gods- og persontransport til søkerens fritidsbolig på vassdrag og snødekt mark.

 

• I FrP/Ap-forslaget blir vedtransport på snødekt mark og islagt vassdrag en direkte lovhjemmel for grunneier og visse hogstrettshavere, og kommunen kan i tillegg åpne for vedtransport på barmark og med andre transportmidler.

 

• Reglene for hjelpemidler ved funksjonsnedsettelse blir bedre og tydeligere.

 

• Flere praktiske ordninger flyttes inn i selve loven. Det gjør regelverket mer samlet og mer oversiktlig enn et system som i større grad er spredt mellom lov, forskrift og dispensasjonspraksis. Det gjelder blant annet fritidsbolig, vedtransport, funksjonsnedsettelser og byggearbeid.

 

• FrP/Ap foreslår en klar kommunal tillatelsesregel for transport av gods og personer i forbindelse med byggearbeid som har tillatelse etter plan- og bygningsloven.

 

• Straffeutmålingen er betydelig mildere enn i det strenge forlaget fra departementet.

 

• Forslaget ligger nærmere dagens praktiske virkelighet. Særlig for løypesaker er det positivt at det nye lovforslaget ikke tvinger kommunene inn i ett obligatorisk reguleringsplanspor, men viderefører en modell som ligner mer på dagens forskriftsløsning.

 

• Det blir enklere å etablere øvingsområder for både beredskapsorganisasjoner og for kjøreskoler. Det blir også enklere for kommunene å legge løyper langs ubrøytede veier.

 

Forslaget løser imidlertid ikke alt. Statsforvalteren beholder fortsatt noe makt. Stig Vikan mener dette er noe det ville være nesten umulig å komme utenom.

 

– Vi oppfatter imidlertid at statsforvalterne i langt større grad skal holde seg i bakgrunnen. Det er helt avgjørende dersom lovendringen skal gi reell effekt lokalt, sier han.

 

Spørsmålet om konsekvensutredning har og vært sentralt. Her forteller Strifeldt:

 

– Vi sier tydelig i lovteksten at KU-forskriften (krav til konsekvensutredning) ikke har vært gjeldene for etableringen av snøscooterløyper, og det vil heller ikke være et krav i fremtiden. Eksisterende løyper trenger ikke ny utredning og departementet skal lage en veileder etter innspill fra kommunene. Denne skal vi følge grundig opp, slik at intensjonen blir ivaretatt og at det blir forenklet utredning, sier han.