– Debatten om motorferdsel i utmark handler om mer enn snøscooter. Den handler om hvorvidt forvaltningen følger opp Stortingets føringer om lokalt selvstyre og mindre byråkrati, mener leder i Snøscooterklubbenes Fellesråd, med god støtte fra NBAS.
Regjeringens forslag om strengere strafferammer har utløst sterk reaksjon i berørte miljøer. Kritikken gjelder ikke aksept av ulovlig kjøring, men manglende åpenhet om datagrunnlaget og svak involvering av dem som påvirkes direkte.
Det er også motstand mot denne ekstreme lovendringen internt i det største regjeringspartiet. Kristin Rajala, gruppenestleder og medlem av fylkesutvalget i Finnmark fylkeskommune for Ap, skriver følgende i et innlegg:
«Vi kan ikke støtte de foreslåtte endringene slik de nå foreligger, verken slik de er foreslått av Klima- og miljødepartementet eller slik de støttes av fylkeskommunedirektøren. Flere av forslagene vil etter min vurdering stride mot den allmenne rettsoppfatningen. For meg handler dette først og fremst om forholdsmessighet og om hvilke virkemidler som faktisk virker.»
– Vi ser nå et tydelig avvik mellom det Stortinget har bedt om, og den retningen forvaltningen nå legger opp til. SKFR stiller store spørsmål om hvorfor Klima- og miljødepartementet og Økokrim virker å arbeide etter sine egne agendaer – langt utenfor demokratiske beslutninger fra Stortinget, sier Stig Vikan, leder i SKFR.
Ifølge Vikran må straffeskjerping dokumenteres langt tydeligere før den eventuelt kommer til videre behandling. Og forslaget til ny Motorferdsellov må tilpasse seg Stortingets bestilling.
– Straff er et av statens mest inngripende virkemidler. Da må myndighetene kunne vise at problemet krever skjerping, at dagens virkemidler ikke er nok, og at strengere straff faktisk virker bedre enn forebygging og lokal forankring, sier han.
Mange aktører etterlyser nå full oversikt over både tallgrunnlag og prosess.
– Dette er en demokratitest. Regelverk med store konsekvenser må utvikles åpent, balansert og etterprøvbart, sier Vikan.
– Hvis berørte miljøer holdes på utsiden, svekkes tilliten til hele systemet, legger han til.
NBAS mener saken nå må følges opp politisk, med tydelig krav om dokumentasjon, reell medvirkning og bedre samsvar mellom Stortingets vedtak og departementenes lovarbeid.
– NBAS støtter SKFR i dette arbeidet. Motorferdselssaken må bli et eksempel på at demokratiet styrer, og at forvaltningen følger opp. Ikke det motsatte, slik man kan få inntrykk av når det gjelder motorferdsel, sier NBAS-styreleder Truls Tvete.